Sliter du med tilbakevendende oppblåst mage, eksem, hodepine eller tretthet? Uspesifikke eller diffuse symptomer kan skyldes en sensitivitet eller intoleranse overfor noe du spiser eller drikker. Her kan du lese om de vanligste tegnene på matintoleranse, hva som forårsaker overfølsomhet mot ulike matvarer, og hvordan du kan gå frem for å teste deg for matintoleranse.
Hva er matintoleranse?
Ordet intoleranse brukes som et synonym for overfølsomhet. Matintoleranse, også kalt matallergi (type III), skaper lavgradig betennelse i kroppen, som igjen kan være årsak til mange ulike helseproblemer. Matintoleranse er forårsaket av en reaksjon på visse matvarer, tilsetningsstoffer eller konserveringsmidler som finnes i mat eller drikke. En intoleranse betyr at du mangler enzymene som trengs for å bryte ned og absorbere visse ingredienser. I motsetning til allergier, er matintoleranser ofte forsinket, noe som betyr at det kan ta flere timer eller til og med dager før du merker noen symptomer. På grunn av den forsinkede reaksjonen er det svært vanskelig å finne ut på egenhånd hvilke(t) stoff(er) som forårsaket symptomene.
Hva er symptomene på matintoleranse?
Kort fortalt er matintoleranse en slags langsom og gradvis reaksjon som kan vise seg gjennom mange forskjellige symptomer. Hos personer som lider av matintoleranse forhindres en fullstendig fordøyelse, noe som kan forårsake symptomer som:
- Magesmerter
- Forstoppelse
- Diaré
- Gass og magekramper
- Oppspent buk
- Overvekt
- Kvalme
Matintoleranse kan også oppvise mer diffuse symptomer som døsighet, tretthet, søvnforstyrrelser, overvekt, hodepine, hjertebank, hudutslett, eksem, angst, rastløshet eller hjernetåke.
Hva er forskjellen mellom matintoleranse og matallergi?
Matintoleranse forveksles ofte med matallergi. Begge er negative reaksjoner på mat, men får ikke forveksles med hverandre. Grovt sett skiller matintoleranse seg fra matallergi ved at den ikke involverer antistoffer i immunsystemet.
MATINTOLERANSE er forårsaket av kroppens manglende evne til å bryte ned og fordøye visse livsmiddel, vanligvis som følge av mangel på enzymer i fordøyelsesprosessen. Som et resultat oppstår irritasjon og inflammatoriske prosesser langs tarmveggen. Enkelt sagt kan man si at tarmen mister "filteret", som lar disse stoffene passere gjennom tarmbarrieren og inn i blodet, noe som kan utløse en rekke reaksjoner og svekke effektiviteten til andre organer.
MATALLERGI er en immunreaksjon der kroppens egne forsvarsceller klassifiserer ufarlige proteiner som et farlig stoff og danner spesifikke IgE-antistoffer. Reaksjonen ved matallergi oppstår raskt, vanligvis innen 2 timer, og er uavhengig av inntatt mengde. Karakteristiske symptomer på allergiske reaksjoner er hudirritasjon, magesmerter, diaré, pustevansker og i de alvorligste tilfellene anafylaktisk sjokk.
Hvordan kan man se forskjell på matallergi og matintoleranse?
Ved matallergi oppstår reaksjonen hver gang maten inntas og kan utløses av selv en liten mengde av den allergifremkallende matvaren. Personer med diagnostisert matallergi anbefales å unngå maten helt. Matintoleranse gir i stedet en forsinket reaksjon som oppstår timer etter inntak eller til og med dager. Personer med matintoleranse kan noen ganger håndtere en mindre mengde, eller en doserelatert mengde ved spesifikke anledninger, uten å få symptomer. Et eksempel er at en person med laktoseintoleranse skulle kunne drikke melk i kaffen eller et lite glass melk, men får en reaksjon dersom han eller hun drikker flere glass melk.
Hvor vanlige er matintoleranser?
Matallergi påvirker omtrent 1 prosent av voksne og 7 prosent av barn. Matintoleranse er mye mer vanlig. Faktum er at noen form for overfølsomhet har blitt opplevd av nesten alle. All mat kan forårsake matintoleranse, men vanlige triggere er hvete, gluten, egg, laktose og kaffe.
Hva forårsaker matintoleranse?
Det finnes mange faktorer som kan bidra til matintoleranse. Det kan skyldes stress, antibiotika, langvarig bruk av legemiddel, alkohol eller matvarer som irriterer mage-tarmkanalen. Vanligvis er det på grunn av mangel på enzymer som er nødvendige for å bryte ned visse proteiner som finnes i mat.
Det er også vanlig å ha intoleranser mot kjemiske tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, fargestoffer og enkle salter som ofte tilsettes for økt holdbarhet, stabilitet og smak.
Hvordan behandles matintoleranse?
Ved å lære hvilke livsmiddel, og hvilke mengder av disse kroppen din kan håndtere, kan du forebygge symptomer forbundet med matintoleranse. Når maten som utløser reaksjoner er identifisert, anbefales det at du unngår denne maten i en periode på minst 3 måneder. Ved å ekskludere matvarene fra kosten som immunforsvaret reagerer på, er det mulig å redusere betennelsen, lindre kroppen og få symptomene til å avta. Noen ganger kan det ta opptil 2 år før plagene forbedres, det er delvis avhengig av hvor skadet tarmbarrieren er. Etter en periode med utelukkelse fra kosten, kan man teste langsomt og forsiktig en gjeninnføring av livsmiddelet.