Prostataen er en kjertel hos menn som omgir urinrøret. Den kalles også blærehalskjertelen. Her kan du lese om prostatatest. Prostataen styres av det mannlige kjønnshormonet testosteron, som gir en stabil og langsom hormonal vekst som skjer under mannens hele potente alder.

Godartet forstørrelse av prostata

Mange assosierer forandringer i prostataen med prostatakreft, men heldigvis er det mye mer vanlig at prostatakjertelen forstørres på godartet vis. Godartet prostataforstørrelse - på latin kallet "benign prostatahyperplasi" - forekommer hos over halvparten av alle menn som har fyllt 60 år. Symptomene kan være svært diffuse og bare halvparten av alle menn med godartet prostatisk hyperplasi opplever noen symptomer i det hele tatt.

Hvis du merker det, skjer det ofte for at det går sakte å tisse eller en følelse av at du ikke klarer å tømme blæren helt. Strålen kan også være svak og noen ganger kan den helt stoppe under vannlating. Det forekommer også at du må tisse mange ganger om dagen, og også gå opp om natten for å tisse, noe som forstyrrer nattesøvnen betydelig.

Behandling ved godartet prostataproblem

Omtrent halvparten av alle som lider av godartede prostata problemer må behandles for det. Imidlertid er en undersøkelse alltid på sin plass fordi godartet og ondartede prostataproblem kan eksistere side ved side. En god start kan være å kjøpe en av våre pålitelige prostatatester, og hvis det viser noen avvikelser, raskt søk helseomsorg. Det finnes effektiv behandling i form av legemiddel som tilhører gruppen alfablokker som får musklene rundt prostatakjertelen og urinrøret å slappe av.

Mot forstørret prostata kan man også gi tilskudd med fytosteroler. De hemmer og senker veksten av prostataen. Hvis man har total stopp i urinrøret, kan en kirurgisk prosedyre også være aktuelt.

Ondartet forstørrelse av prostata (prostatkreft)

Prostatakreft er den vanligste kreftformen i Norge og også den som tar mest liv. Til forskjell fra godartet prostataforstørrelse så gir den ondartede tydeligere symptomer, som bland annet inkluderer:

• Blod i urinen
• Problemer med å tisse
• Smerter i skjelettet (i de tilfellene hvor kreften har spredt seg)

Prostatakreft skjer ofte på grunn av arvelige faktorer. Livsstilsfaktorer påvirker også, men forskerne er uenige om hvordan og i hvilken grad. Om lag 10.000 menn rammes av prostatakreft årlig. Sykdommen er imidlertid svært sjelden før 50-års alder. De fleste er i 70-årene når sykdommen debuterer. Prognosen varierer avhengig av pasientens alder og om sykdommen har rukket å spre seg.

Undersøkning og behandling

Viser prostatatesten din forhøyet PSA, eller hvis du selv mistenker prostatakreft, så skal du ta kontakt med ditt helsesenter umiddelbart. Ved en legeundersøkelse sjekker legen om det er noen svulster rundt prostataen. Hvis prøven viser forhøyede verdier, fortsetter legen med vevtester og/eller biopsi. I dag finnes det effektive behandlingsmetoder for prostatakreft i form av kirurgi og stråling. Hormonbehandling kan også være et alternativ hvis svulsten vokser sakte, hvis du har høy alder eller lider av andre livstruende sykdommer. Det kurerer ikke prostatakreft, men hemmer sykdomsforløpet og gir deg vanligvis en lengre levetid.

Selv om du er fullt frisk, kan det være lurt å ta en PSA-test for å sikre at alt er som det skal med prostataen. Studier viser at prostataendringer rammer 7 av 10 menn i 70-årsalderen og forandringene kan komme krypende flere år før de første symptomene debuterer.