I motsetning til for eksempel lungene og hjertet er skjoldbruskkjertelen et organ som du ikke legger merke til. Den synes, føles eller høres ikke. Men skjoldbruskkjertelen er livsviktig da den regulerer kroppens metabolisme gjennom produksjon av hormonene T3 (trijodidtrionin) og tyroxin (T4).

Ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen er det derfor vanlig at kroppen ikke tar opp energi fra kostholdet som den burde, noe som resulterer i en rekke komplikasjoner, hvorav noen er livstruende.

Her kan du lese om skjoldbruskkjerteltest.

Skjoldbruskkjertelens plassering i kroppen

Fordi skjoldbruskkjertelen er et så anonymt organ, vet mange ikke engang hvor den er. Den ligger på forsiden av halsen, like under strupehodet og rett foran luftrøret. Skjoldbruskkjertelen ligner utseendet til en sommerfugl. Den har to lober som er bundet sammen med en tverrgående del - istmus. Loberne er plassert på hver side av luftrøret og er formet som en sommerfugl. De to "vingedelene" er forbundet med et smalt vevsparti. Skjoldbruskkjertelen produserer hormoner, verdt å merke seg er at kjertelen skal produsere riktig mengde av respektive hormoner ellers skapes det ubalanser. Akkurat denne ubalansen kan vår test oppdage. Se bilde/illustrasjon.

Ulike skjoldbruskkjertel-sykdommer

Mange mennesker lider av sykdommer i skjoldbruskkjertelen. Disse skyldes hovedsakelig at skjoldbruskkjertelen er under-/overaktiv eller forstørret. Noen av dem behandles med legemiddel, mens andre kureres best med kirurgi.

Nedenfor gir vi en beskrivelse av de vanligste skjoldbruskkjertel-sydommene.

Struma

Ved struma forstørres skjoldbruskkjertelen og det blir en hevelse på halsen. Struma er mye mer vanlig blant kvinner enn menn, og fire av fem pasienter som rammes er kvinner. Sykdommen struma er faktisk et samlingsbegrep for flere skjoldbruskkjertel-sykdommer, de vanligste er:

• Graves sykdom. Ved denne sykdommen danner skjoldbruskkjertelen for mye tyroksin og skjoldbruskkjertelen sveller opp. Graves sykdom er forårsaket for det meste av overaktivitet i skjoldbruskkjertelen.
• Nodulær struma, danner små knuter i skjoldbruskkjertelen. De kan være forårsaket av godartede cyster (ikke-kreftblærer) eller ondartede svulster (kreft), som er sjelden.
• Hypertyreose (Giftstruma). Ved hypertyreose avgir skjoldbruskkjertelen for høy produksjon av skjoldbruskkjertelhormon. Sykdommen var tidligere dødelig, men med moderne medisiner er dødeligheten ved hypertyreos - eller ofte kalt giftstruma - redusert til nesten null.
• Hypotyreos. I denne tilstanden produserer skjoldbruskkjertelen for lite av hormonene tyroksin og trijodtyronin. Resultatet blir lav forbrenning og du kan føle deg trøtt, frossen og problemer med vektøkning. Sykdommen gir ofte følelsen av at kroppen går i "lav hastighet".

Inflammatoriske sykdommer i skjoldbruskkjertelen

Ved betennelse kan hormonbalansen forstyrres og skjoldbruskkjertelen begynner å produsere for mye eller for lite skjoldbruskkjertelhormon. En betennelse kan også forårsake forstørret skjoldbruskkjertel. Andre infeksjoner kan gjøre skjoldbruskkjertelen øm og hard. Det finnes flere typer av betennelse i skjoldbruskkjertelen og de rammer oftere kvinner enn menn.

De er hovedsakelig forårsaket av virus, men bakterier kan også forårsake betennelse i skjoldbruskkjertelen. Symptomene varierer, men det er vanlig med smerte, ubehag i halsen og tretthet.

Kronisk betennelse i skjoldbruskkjertelen

Den vanligste formen av kjertelbetennelse. Sykdommen er langvarig og vanskelig å behandle, men generelt ikke livstruende. Ved kronisk skjoldbruskkjertelbetennelse dannes antistoffer i blodet mot kroppens egne celler i skjoldbruskkjertelen. Immunsystemet klarer ikke holde virus og bakterier unna, uten reagerer med å ødelegge sine egne skjoldbruskkjertelceller.

Sykdommen fører ofte til at skjoldbruskkjertelen øker i størrelse, men det forekommer også at den reduseres. Hashimotos skjoldbruskkjertelbetennelse (forstørret) og atrofisk autoimmun skjoldbruskkjertelbetennelse (forminsket). Behandlingen består hovedsakelig av tilsetning av skjoldbruskkjertelhormon. Kortisontabletter kan dempe betennelsen.

Subakutt betennelse i skjoldbruskkjertelen

Den nest vanligste formen for betennelse i skjoldbruskkjertelen er subakutt. Sykdomsprogresjonen er ikke akutt, men forekommer moderat og gradvis. Sykdommen kalles også Quervains skjoldbruskkjertelbetennelse.

Sykdommen er forårsaket hovedsakelig av virus og medfører til at skjoldbruskkjertelen frigjør for mye hormon. Etter en stund snur forløpet og da dannes det i stedet for lite hormon. Skjoldbruskkjertelen kan også øke og reduseres i størrelse i løpet av sykdommen.

Øvrige former av betennelse i skjoldbruskkjertelen

Betennelse i skjoldbruskkjertelen kan, selv om det er uvanlig, også være forårsaket av en bakteriell infeksjon.

Betennelse kan også oppstå etter strålebehandling på halsen eller ved behandling med radioaktivt jod.

Diagnose og behandling

En skjoldbruskkjerteltest kan gi en god indikasjon på om skjoldbruskkjertelen er frisk. Ved en forstørret skjoldbruskkjertel bør du søke helseomsorg. Hvis skjoldbruskkjertelen begynner å føles større og mer ujevn, søk legehjelp. I løpet av undersøkelsen bestemmer legen hvilken type struma det gjelder og kommer fram til hvilken behandling som passer best.

Hvis legen mistenker kreft på skjoldbruskkjertelen, kan det tas en celleprøve på celler fra skjoldbruskkjertelen ved hjelp av en tynn nål. Cellene blir deretter undersøkt i mikroskop for å avgjøre om det er kreft eller ikke for videre undersøkning og behandling.